EN
Å lage papirposer krever omtrent 70 prosent mer energi sammenlignet med produksjon av plastposer. Det er imidlertid en miljøfordel siden trefiberene som brukes i papir er fornybare ressurser som faktisk binder karbon mens de vokser. På den andre siden er de fleste plasttyper sterkt avhengige av fossile brensler for nesten alle råstoffene sine. Studier viser at plastproduksjon fører til omtrent 20 prosent høyere CO2-ekvivalente utslipp per tonn produsert. Disse tallene er viktige når vi vurderer hvor mye plast bidrar til klimakrisen.
Papirproduksjon bruker omtrent 1 004 gallon ferskvann per pose—langt mer enn plastens 58 gallon—selv om 85 % av dette vannet blir resirkulert i lukkede systemer. Plastproduksjon slipper imidlertid ut 3,8 ganger flere kjemiske forurensninger i vannveier, inkludert styrén- og benzenforbindelser som er kjent for å skade akvatisk liv.
En bærekraftigheitsrapport fra 2023 fant at papirposer kan oppnå karbonnøytralitet innen tre år gjennom nedbrytning og resirkulering, mens plastposer holder seg i miljøet i over 400 år. Med 5–7 gjenbrukssykluser og en global resirkuleringsrate på 76 %, presterer papir bedre enn plast, som kun resirkuleres i 9 % og hovedsakelig brukes én gang.
Når papir komposteres ordentlig, brytes det ned mellom to og seks måneder og etterlater ingen skadelige rester. Kast det i havet, og de fleste typer papir forsvinner innen få uker. Sammenlign det med plast, som i stedet brytes ned til små partikler vi kaller mikroplast og som ligger igjen i hundrevis av år. Deponier er et annet problemområde for plast. De plastposene som ligger der produserer metangass, noe forskere sier er omtrent 28 ganger verre enn vanlig karbondioksid når det gjelder å fange varme i atmosfæren. Og la oss ikke glemme dyrene som kan bli fanget i dem. Studier viser at det er omtrent 58 prosent sjanse for at ville dyr kan ende opp ved å bli viklet inn i denne søpla i naturen.
Mer enn halvparten av det vi pakker inn i papir, starter faktisk som tre fiber, noe som kan fornyes hvis det håndteres riktig. Tenk på det slik: plast bruker omtrent 12 millioner fat olje hvert år, ifølge den rapporten fra Ellen MacArthur tilbake i 2023. Papir fungerer annerledes fordi det bruker cellulose fra trær, planter som mennesker kan plante på nytt etter at de er hogd ned. Når skoger er sertifisert som bærekraftig forvaltet, har de en tendens til å vokse tilbake omtrent 28 prosent raskere enn hva som høstes hvert år. Dette hjelper til med å holde naturen i balanse, samtidig som vi dekker våre behov for emballasje.
Sertifiseringer som FSC løser 93 % av forbrukernes bekymringer om avskoging (World Wildlife Fund 2023) ved å håndheve strenge sporbarhetsstandarder. Disse systemene sporer tre fiber fra skog til ferdig produkt, og ved bruk av blockchain-teknologi reduseres upåklelige kjøpsmetoder med 61 % sammenlignet med konvensjonelle verdikjeder.
Hvert tonn med emballasje basert på papir erstatter 1,4 tonn plast laget av fossile brensler i butikkbruk (Journal of Cleaner Production 2023), og forhindrer 3,2 tonn CO₂-utslipp. Ettersom etterspørselen etter emballasje globalt øker med 3,1 % årlig, tilbyr papirets evne til gjenvekst – basert på en syklus av vekst, høsting og planting – et skalerbart, lukket alternativ til materialer basert på petroleum.
Verdensomkring blir omtrent 80 prosent av gamle papirposer samlet inn og returnert til kretsløpet via gjenvinningsanlegg og innsamlingssystemer. Hva skjer videre? Papiret brytes ned til masse, rengjøres for smuss og fremmede materialer, og presses deretter til nye produkter som esker eller tisuer. Papir skiller seg ut i forhold til plast her, fordi plast i praksis kan kun resirkuleres én eller maksimalt to ganger. Men de lange papirfibrene klarer seg sterkere i omtrent fem til syv fulle slynger før de til slutt blir for korte til å holde sammen strukturer. Det gjør papir til et mye bedre alternativ for bærekraftige emballasjeløsninger på sikt.
Den globale resirkuleringsraten for papirposer ligger på omtrent 80 %, noe som er mye bedre enn det vi ser med plast, som bare ligger på 5 til 7 %. Det er imidlertid store forskjeller mellom regioner. I rike land lykkes folk med å resirkulere alt fra 60 % til nesten 90 % av sitt papiravfall. Men situasjonen er annerledes i utviklingsland, der opptil 40 % av brukbart papir går tapt fordi det rett og slett ikke finnes gode nok systemer for å sortere avfallet ordentlig. For å rette opp denne ubalansen, anslår eksperter at det trengs en investering på omtrent 200 milliarder dollar globalt innen år 2030. En slik sum vil kunne bidra til å bygge bedre anlegg og prosesser som trengs for å møte den økende etterspørselen etter materialer som faktisk kan resirkuleres igjen.
Matrester, voksbelegg og etiketter av blandematerialer forurener 12 % av samlet papir, og gjør ofte hele partier uegnet for resirkulering. I tillegg hemmer lav offentlig deltagelse – bare 35 % av husholdningene sorterer konsekvent papiravfall – gjenvinningen. Ifølge forskning på materialers bærekraft kan bedre opplæring om forurensning redde 18 millioner tonn brukbar fiber hvert år.
Bærekraftige emballasjetrender har gjort papirposer til mye mer enn bare funksjonelle gjenstander for butikker. Omtrent to tredjedeler av kunder velger faktisk produkter innpakket i papir disse dager, fordi de bryr seg om hva som skjer med avfallet deres etter kjøp. Folk legger merke til hvor raskt papir brytes ned sammenlignet med plast, som kan ligge igjen i et halvt millennium. Selskaper som bytter til papiremballasje får ofte bedre resultater også. Mange rapporterer omtrent en tredjedels økning i gjentakende kunder som bryr seg om å gå grønt, og de samme kundene er dessuten villige til å betale nesten 10 % mer når de handler fra merker som er engasjert i bærekraftighet. Markedet belønner tydeligvis bedrifter som tar dette miljøvennlige valget.
Det naturlige utseendet av papir fungerer som en lerret for merkevarebygging, og hjelper kunder med å huske produkter omtrent 44 prosent bedre enn plastemballasje gjør, spesielt når man bruker de miljøvennlige blekene vi har snakket om nylig. Yngre forbrukere mellom 25 og 40 år tenderer til å bruke omtrent 12 prosent mer på varer innpakket i bærekraftige materialer ifølge nylige undersøkelser, så å gå grønt øker faktisk fortjenesten også. Ser vi på ekte eksempler, rapporterer dagligvarebutikker som tydelig viser sine etiketter om resirkulert innhold at de selger varene omtrent 23 prosent raskere enn før. I mellomtiden har klærbutikker lagt merke til noe interessant som skjer online også – innleggene deres som viser de pene små pakkene laget av resirkulerte materialer får omtrent 27 prosent flere liker og delinger tilsammen over alle plattformer.
Papirpakking krever mer energi fordi produksjonsprosessen innebærer mange trinn, fra tilbereding av masse til fordamping av vann fra massen. Selv med høy energiforbruk, gir papir fordeler når det gjelder fornybar kilde og lavere totale karbonutslipp.
Globalt har papirposer en resirkuleringssats på omtrent 80 %, noe som er betydelig høyere enn plastposer med bare 5 til 7 %.
Papirposer oppnår karbonnøytralitet gjennom en kombinasjon av nedbrytnings- og resirkuleringsprosesser over et par år, i motsetning til plast, som kan ta over 400 år å bryte fullstendig ned.
Plastavfall kan vedvare i miljøet i hundrevis av år og brytes ned til mikroplast som har skadelige effekter på dyreliv og økosystemer. På fyllplasser produserer plast metangass, som er en kraftig drivhusgass som forverrer klimaendringene.
Papir er laget av fornybare tresekker, mens plast er avledet fra ikke-fornybare fossile brensler. I tillegg brytes papir ned mye raskere og har en høyere resirkuleringsgrad, noe som gjør det til et mer bærekraftig valg for emballasje.
Siste nytt
